Folksprok

Från Wikibooks

Introduktion[redigera]

Folksprok är en dialekt inom projektet Folkspraak, skapad av Adam Skoog. Denna sida fungerar som en ordbok för denna dialekt, och inkluderar även exempel på fraser jämförda med andra germanska tungomål, såsom svenska och engelska.

Exempel[redigera]

Folksprok är baserat på de germanska språken svenska, norska, danska, isländska, färöiska, tyska, nederländska, engelska och urgermanska. Därför är det inte konstigt om en del fraser liknar svenskan eller dess systerspråk, samt givetvis även de andra nämnda målen.

Här följer några exempel där svenskan och folksproket liknar varandra mycket.

Svenska Folksprok
Min katt är svart med en vit nos Min katt er svart met ein hvit nos
Vet du hur man jagar änder? Veit ðu hvø man jag ende?
Din hatt är mycket nätt Ðin hatt er mykk nett
En hund haver fyra ben En hund haf fir beine
Kan du se hur grön min nya jacka är? Kan ðu se hvø grøn min nye jakke er?
Vill du hava en bok? Vil ðu hafe ein bok?
Förstår du folkspråk? Forstan ðu folksprok?

Och ytterligare några exempel där det i stället liknar engelska.

Engelska Folksprok
The cat can eat all of the fish Ðe katt kan ete all af ðe fisj
Are thou glad that the cat ate it? Er ðu glad ðat ðe katt at et?
Will thou hang up the jacket? Vil ðu henge upp ðe jakke?
May I see the menu? Mai ig se ðe meny?
I will dance in that house Ig vil danse in ðat hus

Som synes delar språket (eller dialekten) många likheter med flertalet av de germanska tungomålen.

Uttal och alfabete[redigera]

Folksprokets alfabete utgörs av det latinska alfabetet, minus bokstäverna C, Q, W, X och Z och plus bokstäverna Ð, Þ och Ø och ser således ut som följer:

Aa Bb Dd Ðð Ee Ff Gg Hh Ii Jj Kk Ll Mm Nn Oo Pp Rr Ss Þþ Tt Uu Vv Yy Øø

Alla vokaler, konsonanter och diftonger uttalas som de gör i svenskan, förutom <o> och <u>, som uttalas som <å> och <o>. Ø uttalas givetvis som ö. Ð uttalas som th i engelska ordet father och þ uttalas som i engelska three.

Sj uttalas som på norskan, eller som i norra Sverige, d. v. s. som <sh>. Gh uttalas som ett tyskt achljud, eller som en grovare version av ett svenskt sjeljud.

E, i och y i slutet på ord med mer än en stavelse uttalas med korta vokalljud.

Personliga pronomen[redigera]

I tabellen nedan visas alla personliga pronomen som tungomålet innehaver:

Singular
  1. 2. 3. m. 3. f. 3. n
Nominativ ig ðu he sje et
Ackusativ mig ðig hem hennar et
Dativ mig ðig hem hennar et
Genitiv s. min, p. mine s. ðin, p. ðine hes hennars ets
Plural
  1. 2. 3.
Nominativ vi iu ði
Ackusativ oss ie ðem
Dativ oss ie ðem
Genitiv s. or, p. ore s. ir, p. ire s. ðeir, p. ðeire

Grundläggande grammatik[redigera]

Folksprokets grammatik är väldigt enkel för en svensk (eller en talare av vilket germanskt språk som helst) att lära sig. Framför allt är det samma princip för att skapa pluralformer av substantiv som i många svenska ord av n-genus. I folksprok finns det bara ett genus, så det är samma princip som används hela tiden.

Här följer några exempel på böjningar av ord med olika ändelser.

Ein vord (ett ord)
  Singular Plural
Obestämd form Bestämd form Obestämd form Bestämd form
Nominativ Vord Ðe vord Vorde Ðem vorde
Genitiv Vords Ðe vords Vordes Ðem vordes
Ein fisj (en fisk)
  Singular Plural
Obestämd form Bestämd form Obestämd form Bestämd form
Nominativ Fisj Ðe fisj Fisje Ðem fisje
Genitiv Fisjes Ðe fisjes Fisjes Ðem fisjes
Ein fisjer (en fiskare)
  Singular Plural
Obestämd form Bestämd form Obestämd form Bestämd form
Nominativ Fisjer Ðe fisjer Fisjere Ðem fisjere
Genitiv Fisjers Ðe fisjers Fisjeres Ðem fisjeres
Ein kes (en ost)
  Singular Plural
Obestämd form Bestämd form Obestämd form Bestämd form
Nominativ Kes Ðe kes Kese Ðem kese
Genitiv Keses Ðe keses Keses Ðem keses
Ein garagh (ett garage)
  Singular Plural
Obestämd form Bestämd form Obestämd form Bestämd form
Nominativ Garagh Ðe garagh Garaghe Ðem garaghe
Genitiv Garaghes Ðe garaghes Garaghes Ðem garaghes

Verb i folksprok är, likt de i svenskan, mycket lätta att handskas med, då de endast har en form i presens, och skiljer sig inte beroende på person. Nedan följer en tabell som visar hur verb i folksprok böjes. Alla regelbundna verb slutar, i motsvarighet till svenskans a-ändelse, med e.

Heite (heta)
  Infinitiv Presens Perfekt Imperfekt Pluskvamperfekt Futurum
Ig heite heit heitet heitet heitet heite
Du heite heit heitet heitet heitet heite
He heite heit heitet heitet heitet heite
Sje heite heit heitet heitet heitet heite
Et heite heit heitet heitet heitet heite
Vi heite heit heitet heitet heitet heite
Iu heite heit heitet heitet heitet heite
Di heite heit heitet heitet heitet heite

Reflexiva verb hanteras även de som i svenskan. Se exempel nedan.

Feule sig (känna sig)
  Infinitiv Presens Perfekt Imperfekt Pluskvamperfekt Futurum
Ig feule mig feul mig feulet mig feulet mig feulet mig feule mig
Ðu feule ðig feul ðig feulet ðig feulet ðig feulet ðig feule ðig
He feule sig feul sig feulet sig feulet sig feulet sig feule sig
Sje feule sig feul sig feulet sig feulet sig feulet sig feule sig
Et feule sig feul sig feulet sig feulet sig feulet sig feule sig
Vi feule oss feul oss feulet oss feulet oss feulet oss feule oss
Iu feule ie feul ie feulet ie feulet ie feulet ie feule ie
Ði feule sig feul sig feulet sig feulet sig feulet sig feule sig

Självklart finns, om än ett fåtal, även ett antal oregelbundna verb. Här följer några av dessa:

Bere (vara)
  Infinitiv Presens Perfekt Imperfekt Pluskvamperfekt Futurum
Ig bere er var varet varet bere
Ðu bere er var varet varet bere
He bere is var varet varet bere
Sje bere is var varet varet bere
Et bere is var varet varet bere
Vi bere er var varet varet bere
Iu bere er var varet varet bere
Ði bere er var varet varet bere
Stane (stå)
  Infinitiv Presens Perfekt Imperfekt Pluskvamperfekt Futurum
Ig stane stan stud stanet stanet stane
Ðu stane stan stud stanet stanet stane
He stane stan stud stanet stanet stane
Sje stane stan stud stanet stanet stane
Et stane stan stud stanet stanet stane
Vi stane stan stud stanet stanet stane
Iu stane stan stud stanet stanet stane
Ði stane stan stud stanet stanet stane
Take (taga)
  Infinitiv Presens Perfekt Imperfekt Pluskvamperfekt Futurum
Ig take tak tuk taket taket take
Ðu take tak tuk taket taket take
He take tak tuk taket taket take
Sje take tak tuk taket taket take
Et take tak tuk taket taket take
Vi take tak tuk taket taket take
Iu take tak tuk taket taket take
Ði take tak tuk taket taket take
Ete (äta)
  Infinitiv Presens Perfekt Imperfekt Pluskvamperfekt Futurum
Ig ete et at etet etet ete
Ðu ete et at etet etet ete
He ete et at etet etet ete
Sje ete et at etet etet ete
Et ete et at etet etet ete
Vi ete et at etet etet ete
Iu ete et at etet etet ete
Ði ete et at etet etet ete

Adjektiven i folksprok har precis som svenskan både singular- och pluralform samt bestämd form. Plural skapas genom att lägga till ett <e>. Om ordet har mer än en stavelse och slutar på <e> + konsonant (förutom <t>), så tar man bort eet innan man lägger till <e> på slutet. Detsamma gäller för komparering. Bestämd form är samma som pluralformen. Kompareringen av adjektiven är även den lik svenskan, och alla de andra germanska målen. För komparativ lägger man till -er och för superlativ lägger man till -est. Några exempel:

Klen (klen, liten)
  Obestämd form Bestämd form
Singular klen klene
Plural klene klene
Komparativ klener klener
Superlativ klenest klenest
Etet (äten, ätet)
  Obestämd form Bestämd form
Singular etet etete
Plural etete etete
Komparativ eteter eteter
Superlativ etetest etetest
Eigen (egen)
  Obestämd form Bestämd form
Singular eigen eigne
Plural eigne eigne
Komparativ eigner eigner
Superlativ eignest eignest

Fraser[redigera]

Nedan följer några användbara fraser:

Svenska Folksprok
Hej Hei
Förstår du folkspråk? Forstan ðu folksprok?
Ja, jag förstår Ja, ig forstan
Nej, jag förstår inte Nei, ig forstan nit
Inte så bra/gott Nit so god
Hur mår du/hur känner du dig? Hu føl ðu ðig?
Jag mår gott/jag känner mig gott Ig føl mig god
Och du? On ðu?
Jag också Ig okk
Vad heter du? Hvaþ heit ðu?
Jag heter... Ig heit...
Tack Þank
Vart bor du? Hvar lef ðu?
Jag bor i/på/vid... Ig lef in/an/bi...
Vart kommer du ifrån? Hvar kom ðu fron?
Jag kommer ifrån... Ig kom fron...
Vad är ditt telefonnummer? Hvaþ is ðin telefonnummer?
Det är... Et is...
Noll, ett, två, tre, fyra, fem, sex, sju, åtta, nio, tio Null, ein, tvo, þrei, fir, fif, seks, sev, att, ni, ti
Kan man äta här? Kan man ete her?
Vad kostar det? Hvaþ kost et?
Den/det/detta är för dyr Et/ðat/ðis is tu dyr
Vad är detta/dessa? Hvaþ is ðis/ðisse?
Hej då/farväl Farvel

Ordlista[redigera]

Nedan visas en tabell med ord som är ordnade efter första bokstav i det svenska ordet. Sedan följer det folksprokska ordet och därefter ordet i ett antal andra germanska mål, för jämförelse.

Tips! Alla ord står inte under deras respektive inledande bokstav, utan står i stället bredvid ett annat ord med samma betydelse. Om du inte hittar ett ord du letar efter på dess bokstav, kan du testa att trycka Ctrl+F för att söka efter det.

Svenska Folksprok Engelska Isländska Tyska Nederländska
alen, ensam allein -e -er -est alone aleinn, einsamall alleine aleen
all all -e all all all al
and, anka and ende duck önd Ente eend
andra tvote second annar zweite tweede
arbeta arbeite arbeit -t work arbeiða arbeiten werken
att te to zu aan, te
av af of, off af von van
bi bi -er bee býfluga Biene bij
bliva vørðe vørð -t become verða worden worden?
blixt blikst -e lightning elding Blitz bliksem
blå blau -e -er -est blue blár blau blauw
bo, leva lefe lef -t live búa, lifa leben lefen
bok bok bøke book bók Buch boek
bokstav bokstaf bokstefe letter, character bókstafur Buchstabe ?
brun brun -e -er -est brown brúnn braun bruin
bägge, båda, både boð both báðir beide beide
centrum sentrum -e center, centrum miðdepill Centrum centrum
dag dag -e day dag Tag dag
dansk danisj -e -er -est Danish danskur Dänisch Deens
de pron. ði, prep. ðem they, the þeir, þær, þau sie, der, das, die, de, den zij, de, het
dem ðem them þá, þær, þeim sie hen
den, det pron. ett, ðat, prep. ðe it, the, that þann, það, því es, der, das, die, de, den, dat het, de, dat
denna, detta ðiss this þenna, þetta, þessi diese dit
deras ðeir -e their þeirra ihr hun
dessa ðisse these þessir diese deze
dig ðig you, thee þér, þið dich je
din, ditt ðin ðine your, thy, thine þinn, þín, þitt dein jouw
djur dyr -e animal (deer ursprungligen betytt djur?) dýr Tier dier
dock ðogh though þó obwohl, zwar niettemin
dotter doghter døghtere daughter dóttir Tochter dochter
du ðu you, thou þú du jij
dunder, åska þonder thunder þruma, druna Donner donder
ðann then þá dann dan
där ðer there þar dort daar
därför ðerfor therefor fyrir það dafür daarvoor
eller eðer or eða oder of
en, ett ein a, an, one einn, eitt, ei ein, eine, einem, einer, einen een
engelsk englisj -e -er -est English enskur Englisch Engels
er iu you, ye ? Sie jullie, u
er, ert ir -e your, yours ykkar, yðar ihr uw
fem fif five fimm funf vijf
femte fifte fifth fimmti fünftens vijfde
ferie, lov, helgdag ferdag -er holiday, vacation frídagur, helgidagur Feiertag vakantie
finger finger -e finger fingur Finger vinger
finna finde find fand -t find fínða? ? vinden
fisk fisj -e fish fiskur Fische vis
fjärde firte fourth fjórði viert vierde
folk folk -e folk, people fólk Volk volk
fyra fir four fjórir, fjarki, ferna, fjögur vier vier
-er -est few fáir wennige ?
färöisk fereyisj -e -er -est Faroese Faröer Färöisch
följa folge folg -t follow fylgja folgen volgen
för for for for für for
först fyrst -e first fyrstur erst eerst
förstå, begripa forstane forstan -t understand skilja verstehen begrijpen
förtälja, berätta fortelle fortell fortalt tell, foretell segja erklären vertelen
giva gife gif gaf -t give gefa geben gefen
glad glad -e -er -est glad glaður froh blij
god god -e better best good góður gut goed
grå grau -e -er -est gray grár grau grijs
grön grøn -e -er -est green grænn grün groen
gul gelv -e -er -est yellow gulur gelb geel
guld, gull gold gold gull Gold goud
gange gang -t, goe go -t go, walkg ganga wegen, gehen gangen, gaaten
göra doe do -t do gera tun doen
han he he hann er hij
hans hes his hanns ? ?
hatt hatt -e hat hattur Hut hoed
henne hennar her hennar sie haar
hennes hennars her hennars ? ?
hon sje she hún sie zij
honom hem him honum er hem
hava hafe -haf -hadde -t have haben haben
hund hund -e hound, dog hundur Hund hond
hur hvø how hvernig, hversu, hve wie hoe
hus hus -e house hús Haus huis
häst perd -e, hross -e horse hestur, hross Pferd paard
hög hogh -e -er -est high hár hoch hog
i in in í in in
i stället in stedd instead í staðinn stattdessen in plaats daarvan
igen egenn again ? wieder opnieuw
in in in inn in in
inte, icke, ej nit not ekki nicht niet
isländsk islandisj -e -er -est Icelandic íslenskur Isländisch IJslands
ja ja yes ja ja
jacka jakke jacket jakki Jacke jasje
jag ig I ég ich ik
jaga jage jag -t hunt veiða jagen jagen
jakt jakt -e hunt veiði Jagd jacht
kall kald -e -er -est cold kuld kalt koud
kanske maiskei maybe kannski ? misschien
katt katt -e cat köttur Katze kat
koppar kopper copper kopar Kopfer ?
krig krig -e war stríð Krieg krijg
kunna kunne kann -t can, be able to kunna kunnen kunnen
ligga ligge ligg lag -t lie liggja liegen liggen
lila, purpurröd purpur -e -er -est purple purpurarauður purpurrot purper
ljud lyd -e sound hljóð Laut luid
ljuga lyge lyg -t lie ljúga liegen liggen
lova lofe lof -t promise lofa versprechen beloven
låg log -e -er -est low lágur niedrig laag
lägga legge legg -t lay leggja lagen leggen
läsa lese les -t read lesa lesen lesen
löfte, lovord lofte promise loforð Versprechung belofte
man man men man maður Mann man
med met with með, við mit met
men ma but en aber maar
mig mig me mig, mér mich me
min, mitt min mine my, mine minn, mín, mitt mein mijn
mjölk melk -e milk mjólk Milch melk
mycket mykk much mikið, mjög viel veel
maie mai -t may mega ? ?
många manne mer mest many margir, margur viele velen
människa mensj -e human mennskur Mensch mens
natt naght -e night nótt Nacht nacht
ned, neder, ner ner down neður unten neer
nederländsk nederlandisj -e -er -est Dutch neðerlenskur Nederländisch Nederlands
nej nei no nei nein nee
ni iu you, ye ? sie jullie, u
nio ni nine níu neun negen
nionde niete ninth níundi neunte negende
norrön, nordisk norrøn -e -er -est Norse norrænn ? ?
norsk norsj -e -er -est Norweigan norskur Norwegisch Noors
nu nu now nu nu
ny ny -e -er -est new nýr neu nieuw
när hvenner when hvenær wenn wanneer
o- un- un- ó- un- on-
och on and og und en
ofta ofte -r -est often oft häufig vaak
om ef, um if, about ef, um wenn, um, über als, over
opp, upp upp up upp herauf op
ord vord -e word orð Wort woord
oss oss us okkur, okkar uns ons
på, å an on á auf op
resa, färdas, fara reise reis -t travel ferðast reisen, fahren reisen
rik reik -e -er -est rich ríkur reich rijk
rike, kungadöme, konungadöme reike kingdom ríki, konungdómur Reich rijk
räkna telle tell -t count telja zählen tellen
röd rød -e -er -est red rauður rot rod
rövare, rånare røver -e robber ræningi Räuber rover
se se se sog sett see sjá sehen zien
se ut som sjaue lik sjau lik sjauet lik look like vera í hátt schauen gleiches kijk als
sex seks six sex sechs zes
sida side side, site, page síða Seite pagina
sig sig ? sig sich ?
silver silfer silver silfur Silber zilver
sin, sitt sin sine ? sein ?
sju sev seven sjö sieben zeven
sjunde sevte seventh sjöundi siebente zevende
själ seul -er soul sál Seele ziel
själv self -e self sjálf selbst zelf
sjätte sekste sixth sjötti sechste zesde
skjuta sjute sjut -t shoot skjóta schießen spruiten
skola sjolle sjoll -t shall, be going to skulu sollen zellen
skriva skrife skrif -t write skrífa schreiben schrijfen
som dat that sem dat dat
son son søne son sonur Sohn zoon
språk, mål sprok -e speech, language mál Sprache spraak, taal
stjäla stele stel -t steal stela stehlen stelen
strid, kamp strid -e, kamp -e fight stríð Kampf strijd
stå, stånda stane stan stud -t stand standa stehen ?
svart svart -e -er -est black svartur schwarzes zwart
svensk svedisj -e -er -est Swedish sænskur Swedisch Zweeds
säga sege seg sate sagt say segja sagen zegen
tacka þanke þank -t thank þakka danken danken
taga take tak tuk -t take taka nehmen nemen
tak tak -e roof, ceiling þak Dach dak
tala, prata prate prat -t talk, speak tala sprechen praten
tand, tann tand tende tooth tönn Zahn tand
till te to til zu te
tio ti ten tíu zehn tien
tionde tiete tenth tíundi zehnte tiende
tjuv tif -e thief þjófur Dieb dief
tre þrei three þreir drei drie
tredje þreide third þriðji drittens derde
tro lauve lauv -t think, believe trúa glauben geloven
tråd þroð -e thread þráður Gewinde draad
träd (trä), bom tre -e, bom -me tree tré Baum boom
träda þreðe tred -t thread þræða verlegen traaden
tysk teutsj -e -er -est German þýskur Deutsch Duits
to -e toe Zehe teen
tår tar -e tear tár ? scheur
ull vull -e wool ull wolle wol
ulv, varg vulf -e wolf, worg úlfur Wolf wolf
ungefär, omkringe ungefer about í kringum ungefähr ongeveer
ut ut out út aus uit
utan, utom utum without utan ohne zonder
vad hvaþ what hvað was wat
vara bere is var varet be vera sind zijn
varför hvaþfor why, what for hví warum waarom
vart, var hvar where hvar wo waar
vem hver who hver wer wie
veta veite veit visset -t know veita wissen weten
vit hvit -e -er -est white hvítur weiß wit
vår, vårt or -e our okkar unser ons
väl vel well ? ? ?
väsen, varelse, skapelse vesen -e being, creature vera Wesen schepsel
åtskillig, olik, annan forsjillet -e -er -est difference ólíkur, annar Unterschied verschillend
åtta att eight átta acht acht
åttonde attete eighth áttundi achtsde achtste
ände, slut end -e end endir Ende eind
ö eiland -e, ei -e island ey insel eiland